Uønsket graviditet - Min abort historie. Del 1

Det var en periode hvor jeg var skikkelig dårlig og både jeg og Tor Martin hadde ingen anelse om hva det kunne komme av. Vi trodde først av alt at det kunne være stressrelatert at det kom av at det var mye som var nytt for meg, og rundt juletider skjedde noe av det samme. Vi pratet om flytting hit til Namsos og min reaksjon på det var oppkast selvfølgelig. Tro meg det var ikke gøy å feire jul hos kjæresten og familien hans når jeg var dårlig, men heldigvis ble jeg bedre og var i fin form resten av julekvelden og frem til nyttår.

Rundt juli flyttet vi sammen, vi hadde pusset opp soverommet vårt og ting begynte å falle på plass. Det var fortsatt en ny by hvor jeg var lite kjent, selv om jeg hadde vært her mange ganger tidligere var det fortsatt mange nye folk og mye var fortsatt nytt for meg. Problemet startet da vi begynte å snakke om det med jobb å etter det var jeg i dårlig form, klarte ikke lukten av mat, hadde dårlig matlyst, fikk brekninger og kastet opp. Vi trodde det kunne være stressrelatert og at det kom at av det var så mye som foregikk på en gang at det var en vanlig måte kroppen min reagerte på. Den andre tanken var at vi trodde det kunne være at jeg hadde fått infeksjon i magen og jeg tenkte jeg ville vente med å kontakte lege for å se om det gikk over av seg selv, noe det ikke gjorde. Det var noen dager jeg var helt fin og andre skikkelig dårlig slapp og kastet opp i ny og ne så da ble det en tur til legen for å sjekke.

Mandag 28. september var det oppstart på jobbsøkerkurs eller «Prosjekt Jobb» som det kalles og det var mange nye fjes å bli kjent med, ja småskummelt og nervøs var jeg noe jeg er bestandig når det er noe nytt jeg skal være med på. Tirsdag (29.09) hadde jeg legetime 08:30. Jeg fortalte dem det som det var og for dem hørtes det også ut som at det kunne være stress, jeg fikk tatt en blodprøve i tilfelle det skulle være noe men blodprøvene så fine ut og det var ingenting galt med meg, men etter eller annet var det, såpass visste jeg.

Så ble det til at jeg tok en graviditetstest neste morgen og da kom svaret på det store spørsmålet som vi begge hadde lurt på så lenge. Jeg var gravid! og over tre uker på vei eller 5+ som det sto i bruksanvisningen til Clearblue testen, og redd som jeg var løp jeg opp til Tor Martin og la meg i armene hans med testen som viste Gravid 3+. Mens vi lå der pratet vi litt om hvilke tanker vi hadde angående dette og skremmende var det jo selvfølgelig for oss begge to, det å ha få en baby nå kom ikke på tale, spesielt ikke når vi knapt har økonomi til å forsørge oss selv engang og når vi begge er i skole og jobb, hvordan skal det da bli tid til en liten unge midt oppi alt dette kaoset? Bare tanken på det virket så altfor slitsomt, ja jeg elsker småbarn men nå var det virkelig et dårlig tidspunkt. Jeg hadde aller mest lyst til å holde meg hjemme sammen med Tor Martin så vi kunne prate mer ut om dette og hva vi skulle gjøre, men vi ble begge enige om at jeg skulle dra på jobbsøkerkurset for å få noe annet å tenke på i mellomtiden og det hjalp litt. Før kurset startet ringte jeg legen og fikk ny time torsdag til samme tid og da ble Tor Martin med meg som støtte, for fra da vi ble sammen har han lovet men en ting, og det er at uansett hva som skjer så vil jeg aldri være alene om det. Han vill alltid være der sammen med meg.

Torsdags morgen var formen ikke på topp i det hele tatt. Brekningene og følelsen av å kaste opp var der hele tiden helt siden da vi dro hjemmefra og jeg tror det skyltes av at jeg hadde tatt på meg litt for stramme klær som gikk over magen som presset på noe som var veldig ubehagelig, spesielt etter at vi gikk av bussen og det stykke vi måtte gå bortover til legesenteret. Heldigvis kom jeg meg gjennom legetimen og blodprøve nummer 2 uten problemer selv om kvalmen var verst under og etter blodprøven, Mens vi var der ringe legen vi var hos til sykehuset og fikk ny legetime neste dag på gynekologisk avdeling, med andre ord fødeavdelingen hvor det skulle tas en sjekk og finne ut hvor langt på vei jeg egentlig var, noe som jeg var ganske så usikker på.

Da vi kom til sykehuset neste dag følte jeg meg ganske nevøs og det var ikke lett å få tankene over på noe annet mens vi satt der og så andre ble ropt inn, Tor Martin prøvde å få meg til å slappe av og roe meg med noe han alltid gjør når jeg blir nervøs eller stressa for noe. Så mens vi satt der fikk han meg over på andre tanker (noe han alltid prøver på når jeg er nervøs eller stressa for noe) med sine dyre videoer på facebook av søte morsomme Corgi valper og hva forskjellige ord ble baklengs som baby, mormor, farfar så det ble litt latter på gangen mens vi ventet. Da vi kom inn ble det tatt ultralyd og som jeg gjettet var min siste menstruasjon rundt den 20 juli og at jeg var 10+5 uker på vei. Grensa for kunne ta abort er 12 uker så jeg var akkurat på grensa og veldig glad for at jeg ikke ventet lengere med å kontakte lege for å finne ut av dette. Valget for abort var enten kirurgisk inngrep som er utskrapning eller medisinsk abort jeg valgte sist nevnte selvfølgelig, da fikk jeg en tablett (Mifegyne) som skulle tas lørdags morgen før klokken 11 og komme tilbake på sykehuset mandag klokken 08:00.

Da vi var ferdige der dro vi til amfi-senteret og kjøpte oss noe å spise og vi satt og koste oss mens vi ventet på å komme oss hjem. Da vi var oppe på sykehuset hadde de glemt å fortelle at jeg måtte ta blodprøve, så da jeg sjekket telefonen hadde jeg fått en melding fra dem om at jeg måtte komme tilbake, så da gjorde vi det da selv om jeg overhode ikke hadde lyst til å ta enda en blodprøve, men heldigvis gikk den mye fortere enn de to første jeg tok på legesenteret. Så ja 3 blodprøver på en uke føles ganske mye, alt for mye egentlig for meg hvertfall.

Skriv en ny kommentar

hits