Mine tanker

Det er over to måneder siden den hele abortsituasjonen skjedde. Jeg har skrevet en åpen dagbok av hele hendelsen fra dag til dag detaljert til punkt og prikke, og delt min opplevelse her på bloggen. Jeg skal innrømme at jeg var ganske så usikker på om jeg skulle dele det eller ikke fordi jeg var redd for hvordan folk kom til å reagere hvis de fikk vite det når vi først fant det ut, og at det ville få konsekvenser for oss begge. Ja jeg var usikker og redd men jeg hoppet i det likevel og delte det med dere. Dette er bare mine tanker rundt situasjonen/temaet.  

Har du ikke lest historien kan du lese den i kategorien: Tema, tanker og følelser

Jeg vet at det er mange som er for og imot abort, noen mener kanskje det at du tar livet av ditt eget barn når du gjør det, men hvordan kan man da ta livet av noe som ikke har fått et eget liv enda? Hvis jeg ikke tar helt feil så er ikke fosteret levedyktig før etter cirka uke 20 tror jeg, og vi skal faktisk være glad for at vi kan ta abort og har den muligheten. Hva hadde du gjort om du var blitt gravid og ikke hadde hatt mulighet til abort? Jeg hadde aldri klart å måtte gå gravid i ni måneder og vite det at dette er et ansvar jeg ikke er klar for enda.

Når det kommer til graviditet og barn så har jeg bestandig holdt meg til det jeg mener. Mamma satte ei klar grense til meg og lillesøsteren min at vi får ikke ha barn før etter vi er fylt 25år og den kan jeg jo skjønne godt, mamma fikk meg da hun var på den alderen. Men uansett, jeg kunne aldri tenkt eller forestilt meg å få et barn i en alder av 22år. For meg så handler det mest om å vite at du selv er klar og i «den rette alderen» til å ta det store ansvaret som kommer med det å kunne ha en unge, ikke minst ha det stabilt.

Det gikk aldri opp for meg at jeg var gravid og at jeg faktisk hadde et barn i meg, heller ikke de gangene vi var innom fødeavdelingen på sykehuset. Hele situasjonen føltes så veldig rar på så mange måter og de eneste tankene som gikk gjennom hode mitt der og da de dagene var, Hva i alle dager er det som skjer? Jeg skjønner ikke dette og hvorfor er jeg her?

Jeg kan skjønne det at for mange kan abort være et tøft og vanskelig valg og at det ikke er så lett å komme over en sånn situasjon, for det vil alltid sitte igjen. Det var selvfølgelig et tøft valg for meg også men jeg og Tor Martin så ingen annen mulighet, så da måtte det bli slik. Jeg skal ikke nekte for at om jeg hadde valgt å beholde det så funderer jeg fortsatt litt på om hva det hadde blitt, men det at jeg tok abort er noe jeg ikke angrer på, ikke i en sånn situasjon som vi var i, og jeg tror heller ikke på det at når man tar abort at man da minsker sjansen for å bli gravid igjen noe min lillesøster sa til meg en gang for lenge siden.

Martineen

Skrevet den 24.11.2015 klokka 22:29

<3<3

Monia Bjørneraas

Skrevet den 24.11.2015 klokka 22:49

Fint innlegg :)

Skriv en ny kommentar

hits