Første søndag i advent

Første lyset i adventsstaken er tent, middagen er på kok og julemusikken på spotify lista spilles for fullt på pc-en mens julestemningen sakte men sikkert sniker seg innpå. I dag orket jeg ikke sove lengere enn til klokka var ti og det synes jeg faktisk er en grei tid å stå opp i helgene på, da sover man jo ikke bort hele dagen heller. I helga ar vi hatt besøk av Tor Martins tante og søskenbarn som var veldig koselig også hadde vi en koselig familiemiddag i går med ovnsbakt laks noe som var kjempe godt, jeg kan virkelig ikke sette ord på hvor mye jeg ELSKER ovnsbakt laks, det er bare så herlig.  

Men nå som det er advent og FØR desember starter så tenker jeg å ha julekalender på bloggen, men vet ikke helt hvordan enda om jeg skal gjøre som i fjord eller noe nytt.

Har du noen ideer til julekalender?

Min julespilleliste på spotify

En god gammel tradisjon

For en liten stund siden kom NRK ut med at de ikke vil komme til å sende Jul i Blåfjell og Jul på Månetoppen i førjulstiden lengere fordi det er utdatert og av dårlig kvalitet, og ikke mist at de i fjord sluttet å sende Tre Nøtter Til Askepott tidlig morgen på julaften.

Forandringer er noe jeg ikke er så veldig glad i spesielt ikke når det kommer til tradisjoner jeg er oppvokst med, men jeg skal heller ikke være helt imot nye serier som kommer på tv. Ja det er trist at NRK slutter med det som har skapt stor julestemning hos så mange, jeg hadde håpet på å få se min favoritt julekalender på tv men ble istedenfor ganske sjokkert over da jeg leste nyheten på jobb sist uke.

Tidene forandrer seg det skal jeg innrømme og en dag må det gamle byttes ut med noe nytt ja men ikke så ufattelig fort og drastisk, og bare kommet å sagt «nei nå skal det være noe nytt». Det hadde vært bedre å latt begge programmene gått samtidig og la folk få venne seg til det nye mens det gamle gradvis går bort.

Etter at NRK sa det skulle bli slutt på det tenkte jeg heller greit nok la de gjøre som de vil men da kjøper jeg heller dvd-ene og ser det selv, og fredag fikk jeg kjøpt Blåfjell, Månetoppen og Askepott (som jeg skal kose meg mye med nå i juletiden) var en av butikkene i nærheten hvor jeg bor nesten allerede utsolgt dagen etter jeg hadde fått kjøpt mine tre julefavoritter.

En annen ting når det kommer til tv-programmer og sånt så liker jeg det heller ikke at gamle barne-tv programmer vi så på da vi var små også er borte.

I dag på jobb satt jeg og hadde en liten aktivitet med en unge, vi tegnet og koste oss. Jeg tegnet mummihuset og ungen ved siden av meg spør «hva er det?» og forklarer litt underveis hva jeg tegner og spør tilbake litt etterpå «hvem er det som bor i det huset» og ikke får svar tilbake. Jeg synes det er synd at det er færre og færre barn i dag som ikke vet hva de forskjellige barneprogrammene er for noe.

Jeg skal ikke nekte mine fremtidige barn se barne-tv på tv men jeg vil jo også at de skal kunne se litt på det jeg vokste opp med som gikk på barne-tv fra 90-tallet også. Jeg er selv veldig glad i mummitrollet og har 100 episoder av det liggende på YouTube kanalen min som jeg ser litt innimellom, men det jeg vil gjøre frem til jeg får barn er å få kjøpt filmene av mummitrollet på dvd som de kan få se på, men jeg skal ikke nekte barna mine å finne ting de selv liker.

Mine tanker

Det er over to måneder siden den hele abortsituasjonen skjedde. Jeg har skrevet en åpen dagbok av hele hendelsen fra dag til dag detaljert til punkt og prikke, og delt min opplevelse her på bloggen. Jeg skal innrømme at jeg var ganske så usikker på om jeg skulle dele det eller ikke fordi jeg var redd for hvordan folk kom til å reagere hvis de fikk vite det når vi først fant det ut, og at det ville få konsekvenser for oss begge. Ja jeg var usikker og redd men jeg hoppet i det likevel og delte det med dere. Dette er bare mine tanker rundt situasjonen/temaet.  

Har du ikke lest historien kan du lese den i kategorien: Tema, tanker og følelser

Jeg vet at det er mange som er for og imot abort, noen mener kanskje det at du tar livet av ditt eget barn når du gjør det, men hvordan kan man da ta livet av noe som ikke har fått et eget liv enda? Hvis jeg ikke tar helt feil så er ikke fosteret levedyktig før etter cirka uke 20 tror jeg, og vi skal faktisk være glad for at vi kan ta abort og har den muligheten. Hva hadde du gjort om du var blitt gravid og ikke hadde hatt mulighet til abort? Jeg hadde aldri klart å måtte gå gravid i ni måneder og vite det at dette er et ansvar jeg ikke er klar for enda.

Når det kommer til graviditet og barn så har jeg bestandig holdt meg til det jeg mener. Mamma satte ei klar grense til meg og lillesøsteren min at vi får ikke ha barn før etter vi er fylt 25år og den kan jeg jo skjønne godt, mamma fikk meg da hun var på den alderen. Men uansett, jeg kunne aldri tenkt eller forestilt meg å få et barn i en alder av 22år. For meg så handler det mest om å vite at du selv er klar og i «den rette alderen» til å ta det store ansvaret som kommer med det å kunne ha en unge, ikke minst ha det stabilt.

Det gikk aldri opp for meg at jeg var gravid og at jeg faktisk hadde et barn i meg, heller ikke de gangene vi var innom fødeavdelingen på sykehuset. Hele situasjonen føltes så veldig rar på så mange måter og de eneste tankene som gikk gjennom hode mitt der og da de dagene var, Hva i alle dager er det som skjer? Jeg skjønner ikke dette og hvorfor er jeg her?

Jeg kan skjønne det at for mange kan abort være et tøft og vanskelig valg og at det ikke er så lett å komme over en sånn situasjon, for det vil alltid sitte igjen. Det var selvfølgelig et tøft valg for meg også men jeg og Tor Martin så ingen annen mulighet, så da måtte det bli slik. Jeg skal ikke nekte for at om jeg hadde valgt å beholde det så funderer jeg fortsatt litt på om hva det hadde blitt, men det at jeg tok abort er noe jeg ikke angrer på, ikke i en sånn situasjon som vi var i, og jeg tror heller ikke på det at når man tar abort at man da minsker sjansen for å bli gravid igjen noe min lillesøster sa til meg en gang for lenge siden.

Vinner av ukens blogg

Hei alle sammen. Nå har sitter jeg godt plassert i sofaen med litt søndagssnop og musikk på ørene. Vi har nettopp kommet hjem etter en tur på besøk til svigermor ikke langt unna og koselig som alltid er det å ta seg en tur opp dit.

Men over til ukens blogg. Jeg hadde ikke trodd at så mange ville bli med denne andre runden av ukens blogg og det var veldig gøy å se så mange som hadde deltatt, og det var vanskelig å velge ut en til ukens blogg, så da ble det to.


Sofie Caroline Nilsen er jenta bak bloggen http://sofienils1.blogg.no/, hun er 20 år og er fra Trondheim. På bloggen sin skriver hun om trening, mote, hverdag og temaer hun har interesse for.

http://moniabjrneraas.blogg.no/ er bloggen til Moina Bjørneraas, hun er en 19år gammel jente som også er fra Trondheim. På bloggen skriver hun om alt fra hverdag, antrekk og mye annet som interesserer henne.

Litt julestemning

Denne uka begynte det faktisk å komme litt snø, det er kanskje ikke så kjempe mye men jeg håper på at det vil komme mere etter hvert å at det lille som er nå ikke vil regner bort noe det sikkert mest sannsynlig vil gjøre uansett. Mens det ennå var lyst ute måtte jeg ta meg en tur ut å ta litt snøbilder.

Mens jeg gikk hit og dit og knipet bilder i skogen kjente jeg at jeg fikk litt julestemning, og koselig va det selvfølgelig. Håper jeg kan få med jeg Tor Martin ut en gang å fotografere det hadde vært gøy.

100 bloggideer



Noe det verste med å være blogger (synes jeg da) er å ha skrivesperre, sitter i flere timer og leter side opp og side ned på internett med ideer og tips å skrive om alt fra det ene til det andre. Jeg skal ærlig innrømme at de fleste forhånd skrevede innleggene jeg har liggende i egen mappe på pcn er ikke en gang så mye som halvferdig skrevet, og får du en ide har du alt startet på flere forskjellige innlegg på en gang som bare blir et kaos, rot og surr at man bare tilslutt gir opp og gjør noe annet isteden.

Nå er det rett før jeg sovner av her i stolen med pcn så jeg tror det er best at jeg tar kvelden og får heller sove på hva jeg skal skrive her på bloggen. Hvis ikke dere har noen tanker om hva dere vil lese mer om eller har noen ideer, blir jeg veldig glad.

På tide med å skape egen juletradisjon?

Det er helt utrolig å tenke på hvor fort tiden faktisk går nå som det ikke er lenge igjen av 2015. Det nærmer seg jul med stormskritt, vi er halvveis i november og første søndag i advent er allerede i neste uke. Jeg synes å merke julestresset litt i ryggen og julehandelen er bare å glemme med så lite rå som vi har, men med litt inspirasjons hjelp fra nett og pinterest.com skal jeg klare å mekke sammen ett eller annet å gi i gave.

Jeg og min kjære Tor Martin har nå bodd sammen i et halvt år nærmest og vi koser oss godt i hverandres selskap når den ene har av oss har vært på jobb i mange timer. Vi har begynt å snakke litt om det med jul og tradisjoner og hvordan jula blir i år vet vi ikke, for det har vi ikke planlagt enda. Men den siste tiden har jeg fått spørsmål om hvor jeg skal feire jula i år, om det blir her i Namsos eller om jeg tar turen oppover til Tromsø? Jeg skal ikke nekte for at jeg vil ta turen hjemover men når man nettopp har fått jobb og fått litt inntekt er det ikke så mye man har råd til for øyeblikket.

Men angående jul og sånt. Vil dere at jeg skal ha julekalender som i fjor?  

Bilde mitt i avisa

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra jobb og jeg må virkelig si det at jeg hadde aldri trodd jeg ville klare å holde meg våken gjennom dagen i dag når jeg kun har fått max 4 (?) timer minst med søvn i natt. Jeg er imponert over meg selv, bare i dag tidlig trodde jeg var i ferd med å snu om på døgnrytmen så trøtt som jeg var klokka sju i dag tidlig.

Ellers i dag på jobb da jeg skulle ta pause og kom inn på pauserommet fikk jeg ordre fra alle som satt der om at jeg måtte se i avisa, jeg ante ingenting om hva som foregikk men da jeg sjekket avisa på NAklikk (NamdalsAvisa) var bildet mitt der. Jeg synes det er kjempe gøy at noen av bildene mine havner i der og jeg har ikke ofte tenkt over å sende inn til avisa men likevel er det kjempe gøy å se og jeg håper på at jeg vil få solgt en del av bildene mine en dag. 

Romantisk kveld men min kjære

Hei dere.

Jeg føler at dagen i dag har gått så kjempe fort med tanke på når jeg ser hva klokka er så må jeg nok ganske snart ta kvelden om jeg skal komme meg opp og på jobb i morgen tidlig.

Jeg har akkurat fått satt meg ned med pcn og tenkte jeg skulle prøve å skrive et lite innlegg som alltid. Dagene er og føles kanskje ikke så tunge når jeg er ferdig klokken tre på dagen men det blir de fort når man kommer inn døra hjemme og får litt mye husarbeid å gjøre som å vaske og henge opp klesvask, lage middag, rydde og styre for å holde orden osv. og plutselig er klokka såpass mye at det er på tide å krype til sengs.

Tenker jeg venter litt til med å ta kveld og heller ha litt kjærestetid med verdens beste. Det ble plutselig bestemt at vi skulle lage boller i kveld så da ble det det. Det å bake sammen er noe vi ikke gjør ofte med en rolig fin sang på i bakgrunnen av Paul Colman noe som virkelig var kjempe koselig og romantisk. Jeg ønsker virkelig flere sånne koselige stunder, det er noe av det beste med å ha kjæreste. <3

Vil du bli ukens blogg?

Hei igjen dere. Hver søndag har jeg tenkt til å velge ut en som vil bli ukens blogg, den får også et eget innlegg med bilde av seg selv og link til bloggen sin. Den bloggen jeg liker best blir ukens blogg. Vil du bli ukens blogg må du like facebook-siden min og legge igjen en kommentar under med link til bloggen din. Så hvem vet kanskje det blir akkurat deg?

Lykke til!

Et bilde tatt i dag

Hva synes du om bildet?

Mummitroll tema

Hei og god morgen. Hadde egentlig tenkt å blogge i går men så sent som det ble og så sliten og mette som vi var etter bursdagsfeiringen hos svigermor, var vi begge to plutselig sovnet i senga. Men dagen i går var veldig koselig og jeg koste meg, svigermor og Tor Martin hadde bakt kake til meg som ble et mummi hus, og det var en veldig fin og morsom overraskelse så den likte jeg kjempe godt, og i tillegg hadde jeg laget oreokake som jeg hadde med.

Av gaver jeg fikk var det mummi krus av Hufsa fra kjæresten og Stinky krus fra svigerbror, også var det Lille My skål fra svigermor med resten av familien. Stinky koppen har jeg fra før av men skal til byen til uka og få byttet den om til Snusmumrikken, så ja feiringen fikk et såkalt mummitroll tema men så godt jeg liker mummi så hvorfor ikke det er jo bare gøy. Haha. 

Bursdag forberedelser

Uke nummer to i jobbpraksis er over og i dag hadde jeg tidlig midtvakt på jobb og var ferdig kvart på fire, noen dager er tunge andre ikke fult så mye.

I dag er det fredag og det betyr endelig HELG, og jeg har startet helgen min med litt kakebaking og forberedelser til bursdagsfeiringen min som skal holdes i morgen hos svigermor. Hadde egentlig ikke noe planer om å feire bursdagen min akkurat men så ble det bare plutselig bestemt, og hvorfor ikke liksom det er lenge siden sist jeg feiret bursdagen min. Nå har jeg akkurat fått ferdig browniesen,og litt senere ikveld skal jeg starte på oreokaka. 

Jeg husker fra en gang jeg skulle feire bursdagen min hjemme. Dette er da mange år siden det skjedde. Noen jenter fra klassen var invitert også var det noen i gata, så det var ikke så veldig mange til en liten bursdagsfeiring. Vi var et par stykker og ventet på to stykker til som skulle komme men de kom aldri. Det viste seg at de to jentene fra klassen som var invitert hadde heller dratt på klubben for å more seg med gutter enn å komme i bursdagen min. Mødrene deres fikk jo vite det at de heller var dratt på klubben enn å komme i bursdagen min og ble selvfølgelig sinte på døtrene sine og jeg var jo skuffet over at de ikke kom. Fikk vite noen dager etterpå hva som hadde skjedd og en av jentene hadde fått husarrest.


en unormalt stor brownies.

Uønsket graviditet - Min abort historie. Del 4

Tirsdag 13.10 hadde jeg time på sykehuset på samme avdeling som tidligere. Jeg var nervøs selv om det bare va en liten sjekk, og det var rart at Tor Martin ikke var med men jeg håpet på at alt var fint og at jeg kunne dra på kurset etter legetimen. Det ble tatt ultralyd og det viste seg at det var enda noe rester igjen i livmoren, vi pratet litt om utskrapning og at det fortsatt var mulig for å ta tabletter men at de restene som var igjen ville sperre for sånn at livmoren ikke fikk til å jobbe for å få det ut, så da ble det utskrapning. Jeg ble fortalt hva som skulle skje og da ble jeg enda mere skjelven og nervøs men jeg visste godt at jeg var i gode hender og at de ville passe på hvis noe skulle gå galt. 

Det ble tatt blodprøve og jeg ringte Tor Martin og forklarte hva som skulle skje, jeg var selvfølgelig redd og på gråten før blodprøven å hadde ikke noe lyst til å gjøre det uten at han var på sykehuset sammen med meg men han var på vei selv om det regnet som bare pokker hehe? (elsker deg Kjære <3) Jeg sa ifra til jordmor at jeg ville vente til han kom og det gikk greit siden inngrepet ikke ville være før rundt to tiden men jeg ble gjort klar i mellomtiden med at jeg fikk seng og skiftet om til en alt for stor skjorte og en nettingtruse, det var alt for stort for meg og det var en smule rart men funket greit. Jordmor kom inn og jeg fikk satt inn en intravenøs i høyrehånda, det var vondt da hun stakk men det gikk fint. Tor Martin kom akkurat da hun hadde fått satt den i og så var det bare å vente i 2 timer før jeg skulle til opperasjonsalen. Tiden gikk sakte men vi pratet og koste oss i mellomtiden og som alltid prøvde Tor Martin å få meg på andre tanker og i bedre humør, vi hørte babyskrik i gangen ikke langt fra oss så Tor Martin etterlignet gråtingen og jeg satt der i senga og lo godt. Det å høre en baby, babyskrik og tenke litt på det får meg alltid til å smile og lyse opp sier Tor Martin noe som er sant og gøy å høre. Tiden gikk og jeg ble hentet og trillet ned til opperasjonsalen, det var mange folk innom og jeg ble koblet til med ledninger og mye annet rart så tilslutt sovnet jeg av narkosen uten å merke noe som helst. Inngrepet tok cirka rundt 10 minutter eller noe.

Da jeg våknet var jeg inne på oppvåkningen, det var så rart jeg merket ikke at jeg ble verken lagt over i senga eller noe som helst, men jeg kjente litt smerter i livmoren etter inngrepet ellers var alt bra bortsett fra at jeg var litt trøtt etter narkosen. Jeg våknet litt etter litt og det var noen som var innom og pratet med meg, jeg fikk fortalt at inngrepet gikk helt fint og at jeg ikke trengte etterkontroll å at jeg kunne dra hjem i ettermiddag. Etter å ha våknet litt mere ble jeg trillet opp til Tor Martin og jeg fikk servert mat og drikke. Fra da jeg hentet til jeg var tilbake på rommet var det gått cirka tre timer eller noe, what? Okei jeg aner ikke hvorfor det tok så lang tid men sikkert for at jeg sov veldig lenge etter inngrepet eller noe jeg vet ikke. Men det var godt å komme tilbake å se Tor Martin igjen, jeg kan tenke meg at det var noen lange pinefulle timer å vente til jeg var tilbake. Vi pratet å så litt tv og slappet av, så var det på tide å for å gjøre oss klar for hjemreise. Det kom en inn som tok av den intravenøs greia på hånda mi og jeg fikk gått på do og skifte om til mine egne klær igjen. Vi var ferdige og fikk med oss alt. Jeg var veldig glad for at alt dette nå endelig var helt over og at jeg verken trengte å komme tilbake for etterkontroll eller noe som helst annet. Før vi dro kjøpte vi litt drikke og noe snop i kiosken og ble så plukket opp av svigerfar (Tor Martin`s pappa). Og da vi kom hjem fikk vi fyrt opp i ovnen og jeg satte meg i sofaen og fikk dyne og pledd over meg. Hånda mi føltes fortsatt litt rar men jeg prøvde å bevege litt på den så mye som jeg fikk til. 

 Gjestekommentar fra min kjære Tor Martin: «Heile situasjon har vorri ganske så merkelig for oss begge, Tine e denj som har gått gjennom alt, tatt blodprøva, sjekka, ultralyd og samtala? Men æ føle også at æ hi fått litt av det, det og vent og ikke vesta ka som skjer e bare, helt jævlig. Æ e typen som like og ha kontroll på ting selv om æ tar ting på sparket. Også når det e ting som derre her så føle æ vertfall for å vesta ka som skjer. Men som i dag, når æ ikke fikk vesta noko før Tine kom tebake, så merke æ at æ blir nærvøs. Tankan flyt og bare håppe fram og tebake og hit og dit. Men etter å ha blitt ferdig med alt så merke æ at ein tyngde på skuldran e bort, æ kan faktisk slapp av litt no. Men æ ska nok følg med litt på at Tine pusn min har det godt framover» <3 (Skrevet samme dag som da vi var ferdig med alt)

julegave planlegging

Heisann mine fine lesere. Nå sitter vi og slapper av etter å spist fiskepudding til middag og det var virkelig bare helt nydelig og så godt, husker ikke sist jeg spiste fiskepudding til middag men det er hvertfall noe vi må har oftere siden det er en av mine favoritter til middag.

Kjenner meg en smule trøtt nå men jeg skal nok klare å være oppe en liten stund til før jeg går til sengs, mens jeg sitter her i skrivende stund så tror jeg at jeg har funnet en fin julegave til Tor Martin jeg vet han kommer til å elske, må bare sørge for å faktisk ha penger til det om jeg velger å kjøpe det.

Var en tur på butikken og handlet litt og fant ut at til helga når vi skal feire bursdagen min så skal jeg ta å lage oreokake. Jeg elsker oreokake og synes den er så utrolig god selv om den er litt i det mektigste laget men god vil den være uansett, så det blir spennende å se hvordan den kommer til å bli når jeg skal lage den alene for første gang. Men nå skal jeg slappe resten av kvelden og bare strikke litt før det blir natta.



Uønsket graviditet - Min abort historie. Del 3

(Her finner du del 2) Onsdag dro jeg på kurset. Formen føltes kjempe fin hele dagen og timene på kurset gikk kjempe fort, vi satt for det meste på pc og så etter jobber vi kunne søke etter og skrive ut CV og søknader som en av kurslederne skulle se over og gi oss tilbakemeldinger på dem. Torsdags morgen følte jeg meg ikke helt topp. Jeg våknet opp og kjente jeg hadde fått små smerter i området rundt livmoren og det var litt vondt til å begynne med men jeg tenkte at det muligens ville gå over av seg selv etter hvert. Mandagen da jeg var innlagt fikk jeg litt informasjon om «etter aborten» at det kunne blø mye etter og det kunne oppstå økende kraftige smerter, hvis det skjedde sistnevnte så skulle jeg ikke nøle med å ta kontakt.

Jeg tok så sjansen og dro på kurset. Vi skulle ha servicesjekken i byen hvor vi skulle innom fem butikker og finne litt ut litt ting. Smertene økte litt etter litt og det gikk fort over når jeg fikk sitte en liten stund, men jeg trodde smertene kom av at jeg hadde dårlig fottøy på meg onsdag og torsdagen (det var kaldt om morgen da jeg gikk så jeg hadde på meg støvler og vinterbukse) så mens vi gikk rundt økte smertene på mer og mer, det kjentes ikke bare rundt livmoren lengere men i beina mine også, det ble vondt og ubehagelig og jeg hadde ingen anelse om hva dette kunne komme av, for sånne smerter fra livet og ned til ankelen hadde jeg aldri vært borti før. Vi ble heldigvis tidlig ferdig med servicesjekken vi skulle gjøre i byen, men jeg var ikke ferdig. Jeg og Tor Martin hadde planlagt oss en liten shopping tur for å handle inn litt saker og ting vi trengte så jeg ventet til han kom og vi gikk rundt i butikkene jeg hadde vært i tidligere på servicesjekken. Smertene føltes ut som de var på det sterkeste nå for jeg klarte ikke å gå særlig fort eller løpe, det gjorde så vont at jeg trodde jeg skulle ramle sammen på gulvet midt inne på storsenteret da jeg gikk til bankautomaten for å ta ut litt penger til bussen. Det tok tid før bussen kom men vi kom oss hjem til slutt heldigvis selv om vi måtte gå fra busstoppet et godt stykke. Selv om jeg hadde smerter prøvde jeg likevel og gjøre litt men ikke så mye hele tiden, måtte mye ligge i sofaen med colaflaske med varmtvann på stedet hvor det gjorde vondt og det hjalp litt mot smertene men jeg klarte fortsatt ikke å gå noe særlig for det kjente mest ut som jeg hadde gangsperre.

Fredag droppet jeg å dra på kurset. Smertene hadde revet og sletet i meg hele natten og lite søvn hadde jeg også fått. Men nå var ikke smertene langvarig lengere, nå kom de bare litt innimellom noe som var bedre enn tidligere men varmeflaske hadde jeg fortsatt om nødvendig. Tor Martin og en kompis dro på butikken og kjøpte inn litt snop, min kjære hadde kjøpt Oreosjokolade til meg som jeg spiste noen ruter av og det hjalp veldig mot smertene, det føltes som de slapp taket nesten helt og jeg klarte å gå litt mere men satset på å ikke være oppe å gå for mye hvis det plutselig skjedde noe, så jeg prøvde å holde meg mest mulig i ro og ikke anstrenge meg for mye. Lørdagen, søndagen og mandag følte jeg meg helt fin igjen som at smertene aldri hadde vært og jeg klarte å gjøre ting igjen.

Men søndagskvelden da jeg skulle til å ta kvelden tullet Tor Martin med meg som han alltid gjør når jeg skal sove. Vi så noe hvit veske som kom ut av brystet og trodde først det kunne være betennelse men om jeg hadde hatt betennelse ville jeg harr mye mer ømme og vonde bryst, men det var det ikke. Jeg ble først litt små redd for at jeg ikke ante hva det var men så tente vi at det kunne være den såkalte morsmelken som produseres i brystene når man blir gravid. Jeg visste at det ville komme morsmelk i brystene etter hvert men at det kom så tidlig i graviditeten hadde jeg ingen anelse om, og det kan forklare hvorfor brystene mine har blitt større den siste tiden. Det var selvfølgelig litt skremmende men da vi fant ut hva det var og så lenge vi tullet ble det bare hysterisk morsomt, og den råmelken som kom smakte ingenting det var som hvitt vann. Jeg ante ikke hva jeg tenkte om det at det var morsmelk i brystene mine, jeg synes det var utrolig rart at det kom så tidlig som i uke 11/12 og kanskje enda tidligere. Men jeg bestemte meg for at neste legetime skulle jeg si ifra om det. 

22årsdag

Først av alt vil jeg starte med å kunne få si tusen takk til alle for gratulasjoner på dagen min i dag, jeg har hatt en fin og avslappende dag sammen med min kjære. Det ble kanskje ikke noe fullt hus og storfeiring på selve dagen men litt kake og brus ble det hvertfall, så til neste helg skal det bli en liten feiring med de nærmeste her i Trøndelag da som vil si Tor Martins familie og venner. Så det skal nok bli greit. Ellers så har jeg hatt en ganske grei dag og fått masse gratulasjoner på facebook, og sittet for det meste av dagen og strikket og tenkt på litt julegave ideer.

Jeg tenker alle har også fått med seg at det var farsdag i dag også, husker en gang tidligere når jeg hadde bursdag samme dag som farsdagen. Jeg var forvirret over at jeg visste ikke om det var farsdag eller om det var bursdagen min haha, det var da det når jeg var yngere. Men samtidig synes jeg det er ufattelig kjedelig og ikke minst trist å ha bursdag på selve farsdagen, jeg merker savnet etter min egen og det å kunne si «gratulerer med farsdagen pappa» utrolig godt. Jeg blir lei meg, nesten på gråten av å se andre har en pappa de kan klemme og si de er glad i dem men det kan ikke jeg, for jeg har ikke en jeg kan gjøre det til. Savnet etter min egen har alltid vært der og vil alltid forbli der.

Ukens blogg

Beklager for at jeg ikke trakk ukens blogg sist søndag, skulle kanskje nevnt at det skulle bli trukket denne søndagen men sånn ble det da og gjort er gjort. Jeg fikk noen fine påmeldinger til ukens blogg og har faktisk begynt å klikke meg innom to av de bloggene.

 

En av dem er I n g r i d på 22 år som skriver om mote, mat og interiør.

 


Også er det M a r e n på 15 år fra Kristiansund som skriver om alt fra hverdag til laging videoer.

 

Neste søndag blir det en ny trekning av ukens blogg, og hvem vet kanskje det blir din blogg

It`s my 22nd birthday

Denne uka har gått fort men samtidig sakte på en måte og gjett hva, i morgen er det min 22-årsdag, 8 november. Herregud jeg tror det nesten ikke at jeg er tjueto allerede, det høres bare så voldsomt voksent ut og jeg føler meg ikke så voksen heller men mer som en tenåring. Men jeg gleder meg hvertfall. Nå skal jeg starte med middagen og tenne opp i ovnen. Uansett her er 22 ting jeg vil oppnå i livet.

 

  1. Få mitt eget fotostudio i mitt eget hjem.
  2. Spare penger å ha en god økonomi.
  3. Ha en jobb jeg liker godt.
  4. Være kreativ og ha motivasjon.
  5. Glemme fortiden min og ikke la den påvirke meg i fremtiden.
  6. Ha en populær blogg og havne på topplista på blogg.no.
  7. Reise til flere steder i USA.
  8. Aldri prøve rusmidler.
  9. Vinne en million i lotto.
  10. Få en tatovering som betyr mye for meg.
  11. Spare opp penger til billappen.
  12. Møte og være på livekonsert til en av mine mange favorittartister.
  13. Gifte meg og få en fin familie.
  14. Bli gammel med den jeg elsker.
  15. Adoptere en hund.
  16. Selge bilder jeg selv har tatt og tjene på det.
  17. Lære å snakke et nytt språk flytende.
  18. Ha et walk in closet.
  19. Dra på en romantisk ferie tur til et eksotisk land med kjæresten.
  20. Bryllupsreise til Hawaii.
  21. Storbyshopping
  22. Kjøpe et hus sammen med kjæresten.

Uønsket graviditet - Min abort historie. Del 2

(Her finner du del 1) Tidlig mandags morgen ble vi hentet av (Tor Martin`s mor) svigermor som skulle kjøre oss bortover til sykehuset. Før vi ble hentet pakket jeg ned det aller siste som skulle med så det var klart og passet på at ikke noe ble glemt. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente av denne mandagen men håpet på at jeg skulle få dra hjem samme dag men smånervøs og skjelven var jeg uansett. Da vi kom fikk vi ett rom vi som var på og jordmor informerte kort oss om abortmetoden jeg hadde valgt ut og hvordan ting skulle gjøres, da fikk jeg noen tabletter og smertestillende som skulle tas og bli liggende i senga og slappe av den første timen. Etter å ha vært der i noen timer ba vi svigermor komme en tur innom, vi hadde ikke fortalt henne dette så vi tenkte det var på tide å gjøre det men vi hadde en anelse om at hun hadde en liten mistanke om hva det kunne være. Vi fortalte henne det sånn som det var og reaksjonen hennes var heldigvis rolig noe jeg hadde håpet på. Vi valgte å ikke si noe om dette til noen fra starten av fordi vi ville ta initiativ selv uten å måtte få hjelp fra andre og bli fortalt hva vi skulle gjøre og det gikk ganske fint. Det var så bare to stykker som fikk vite om det.

Jeg visste ikke hvilke tanker jeg hadde for de var alle mulige steder der og da men jeg håpet mest på at det ville gå bra, og etter hvert begynte smertene å komme men det var ingen blødning i starten. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle få i meg vann helst og noe mat siden jeg bare hadde spist en banan før i kom, prøvde å få i meg noe selv om matlysten var lav. Smertene kom og gikk innimellom og blødningen kom litt etter litt, jeg prøvde også og være oppe og gå litt rundt i ny og ne for å få det litt mere i gang men ofte måtte jeg kaste opp bare jeg satt meg opp i senga. Jordmor kom innom en gang i timen for å se til meg og høre hvordan det gikk, blødningen gikk sakte men jeg fikk to tabletter som skulle tas hver tredje time, jeg var ofte på do og kastet opp mye (7 ? 8 ganger?) ellers var jeg ganske sliten, mye slapp og hadde veldig lite energi mye av tiden. Så jeg lå mye i senga og slappet av mens jeg hadde varmeflaske mot smertene noe som var godt.

Da jeg kastet opp en siste gang kjente det presset på i underlivet og da skjønte jeg at da skjedde det noe, jeg gjorde meg ferdig med å kaste opp før jeg satte meg på do og det gjorde det også. Jeg foss blødde og der plutselig hang det en stor rund klump noe jeg tror var fosteret, jeg kalte på jordmor og fikk hjelp til resten, det så ut til at alt kom ut og jeg følte meg så mye lettere etterpå og det var godt at det endelig skjedde. Jeg hadde pakket med meg bind og truseinnlegg men tok på meg et gigantisk bind som de hadde liggende på bade, de var store men rart og uvant var det å ha på men de funket ganske bra til den mengden jeg blødde. Smertene kom og gikk fortsatt men ikke like kraftig som tidligere, jordmor sa at jeg måtte ta ultralyd for å sjekke om alt var ute i tilfelle det ikke var det, men så mye som jeg blødde rett etter at det var kommet ut var jeg litt usikker på ultralyden, men heldigvis fikk det helt fint og det var litt røtter igjen etter morkaken da fikk jeg to tabletter som skulle gjøre at livmoren jobbet litt til for å få ut restene. 

Så ble det kveld. Jordmor kom innom og spurte om Tor Martin skulle være over natten eller dra hjem for å sove, jeg hadde håpet på at vi ville få dra hjem samme dag men så mye utflod som jeg hadde ville de ha meg der over natten for sikkerhet skyld. De hadde ikke noe senger og låne ut så da ble det til at Tor Martin dro hjem, selv om han ville bli der sammen med meg og jeg skjønte godt at han var bekymret for meg men samtidig visste han godt at jeg var i gode hender på sykehuset og en natt fra hverandre ville vi klare fint, selv om vi begge ble lei oss da han måtte dra. Natten på sykehuset gikk fint og jeg fikk sovet godt. Rundt åtte tiden neste morgen kom jordmor inn med frokost til meg og for første gang på kjempe lenge klarte jeg faktisk å få i meg en brødskive og det var jeg kjempe glad for og ikke minst at det var kjempe godt, nam. Etter jeg hadde fått i meg en skive ringte jeg Tor Martin og jeg ble hentet etter en stund, imens fikk jeg ryddet og litt på rommet og gjorde meg klar. Jeg vet ikke hvorfor men jeg har egentlig aldri likt meg på sykehus, før nå? Det var ett eller annet som gjorde at jeg faktisk likte meg der, tror kanskje det må være de ansatte og de to (sykepleier og jordmor) som var innom meg, veldig trivelige damer.

Det var godt å komme hjem igjen og jeg var i veldig fin form i mange timer etterpå. Fikk tatt meg en lang, varm og god dusj noe jeg virkelig trengte, jeg slappet så av en stund med dataen i fanget og koste meg i kosekroken i stua mens jeg etter hvert tok og ryddet litt rundt mens Tor Martin var sovnet i godstolen foran tv-en. Han hadde vært med meg på sykehuset og sittet i en stol i mange timer og var helt utslitt i tillegg til at han ikke hadde fått sove noe særlig natten vi var fra hverandre, så jeg skjønner han kjempe godt at han var helt utslitt stakkars <3 Jeg gikk ut å hentet ved fyrte litt i ovnen og startet så med å lage tomatsuppe til middag, og det føltes så godt å endelig være i fin form igjen og faktisk klare å gjøre noe uten å verken bli sliten eller trøtt, det føltes så kjempe herlig.

Selge bildene mine?

 

Dette bildet delte jeg på Instagram tidligere i dag. Bildet er tatt i barnehagen da vi var ute, og det var en kjempe fin og kald morgen med sollys og en myk fin tåke mellom trærne, da jeg tok bilde så det ganske mystisk ut med den myke tåka mellom trærne men ganske så fint til å være tatt med et mobilkamera.

Jeg fikk en kommentar under, et spørsmål om jeg selger bildene mine og jeg skal ærlig innrømme at den tanken har jeg hatt i hode et par ganger men nå har jeg vurdert det mye bare i dag. Men om jeg gjør det vil jeg vite litt meg angående det først og det er jo alltids gøy å tjene en liten slant på det man liker å gjøre selv om det er en hobby.

Er det noen som selger bildene sine på nett og som vet litt og kanskje kan fortelle meg litt om hvordan det fungerer og sånn?

Hektiske og slitsomme dager fremover

Det å være tilbake i jobb å fylle dagene med noe føles ganske godt og når jeg er på jobb går jeg liksom ikke å ser på klokka hvert 5minutt og venter på at jeg snart skal være ferdig, det er kanskje tung nå i starten men det vil gå seg til etter hvert og til å være den første uka så koser jeg meg faktisk ganske godt. Pluss at det at jeg fikk skryt ifra sjefen selv og en av de ansatte hadde jeg overhode ikke forventet den andre dagen min på jobb, så det var gøy.

Ellers nå sitter vi her hver for oss med hver vår pc og styrer med sitt, Tor Martin med youtube og jeg blogger. Vi kom hjem fra butikken for en stund siden og endelig fikk vi kjøpt oss ett tørkestativ noe som har stått på ønskelisten ganske så lenge, er fint å henge klærne på et stativ enn at det henger en masse klær overalt på møbler rundt omkring i stua noe som bare ser ganske så kaotisk ut og ikke minst veldig rotete. Så før jeg tar kvelden skal alt av klesvask være unnagjort, jeg hater å gå rundt å tenke på at jeg må få gjort ett eller annet men så blir det glemt, også blir det ikke gjort. Det er så typisk og veldig irriterende.

Uønsket graviditet - Min abort historie. Del 1

Det var en periode hvor jeg var skikkelig dårlig og både jeg og Tor Martin hadde ingen anelse om hva det kunne komme av. Vi trodde først av alt at det kunne være stressrelatert at det kom av at det var mye som var nytt for meg, og rundt juletider skjedde noe av det samme. Vi pratet om flytting hit til Namsos og min reaksjon på det var oppkast selvfølgelig. Tro meg det var ikke gøy å feire jul hos kjæresten og familien hans når jeg var dårlig, men heldigvis ble jeg bedre og var i fin form resten av julekvelden og frem til nyttår.

Rundt juli flyttet vi sammen, vi hadde pusset opp soverommet vårt og ting begynte å falle på plass. Det var fortsatt en ny by hvor jeg var lite kjent, selv om jeg hadde vært her mange ganger tidligere var det fortsatt mange nye folk og mye var fortsatt nytt for meg. Problemet startet da vi begynte å snakke om det med jobb å etter det var jeg i dårlig form, klarte ikke lukten av mat, hadde dårlig matlyst, fikk brekninger og kastet opp. Vi trodde det kunne være stressrelatert og at det kom at av det var så mye som foregikk på en gang at det var en vanlig måte kroppen min reagerte på. Den andre tanken var at vi trodde det kunne være at jeg hadde fått infeksjon i magen og jeg tenkte jeg ville vente med å kontakte lege for å se om det gikk over av seg selv, noe det ikke gjorde. Det var noen dager jeg var helt fin og andre skikkelig dårlig slapp og kastet opp i ny og ne så da ble det en tur til legen for å sjekke.

Mandag 28. september var det oppstart på jobbsøkerkurs eller «Prosjekt Jobb» som det kalles og det var mange nye fjes å bli kjent med, ja småskummelt og nervøs var jeg noe jeg er bestandig når det er noe nytt jeg skal være med på. Tirsdag (29.09) hadde jeg legetime 08:30. Jeg fortalte dem det som det var og for dem hørtes det også ut som at det kunne være stress, jeg fikk tatt en blodprøve i tilfelle det skulle være noe men blodprøvene så fine ut og det var ingenting galt med meg, men etter eller annet var det, såpass visste jeg.

Så ble det til at jeg tok en graviditetstest neste morgen og da kom svaret på det store spørsmålet som vi begge hadde lurt på så lenge. Jeg var gravid! og over tre uker på vei eller 5+ som det sto i bruksanvisningen til Clearblue testen, og redd som jeg var løp jeg opp til Tor Martin og la meg i armene hans med testen som viste Gravid 3+. Mens vi lå der pratet vi litt om hvilke tanker vi hadde angående dette og skremmende var det jo selvfølgelig for oss begge to, det å ha få en baby nå kom ikke på tale, spesielt ikke når vi knapt har økonomi til å forsørge oss selv engang og når vi begge er i skole og jobb, hvordan skal det da bli tid til en liten unge midt oppi alt dette kaoset? Bare tanken på det virket så altfor slitsomt, ja jeg elsker småbarn men nå var det virkelig et dårlig tidspunkt. Jeg hadde aller mest lyst til å holde meg hjemme sammen med Tor Martin så vi kunne prate mer ut om dette og hva vi skulle gjøre, men vi ble begge enige om at jeg skulle dra på jobbsøkerkurset for å få noe annet å tenke på i mellomtiden og det hjalp litt. Før kurset startet ringte jeg legen og fikk ny time torsdag til samme tid og da ble Tor Martin med meg som støtte, for fra da vi ble sammen har han lovet men en ting, og det er at uansett hva som skjer så vil jeg aldri være alene om det. Han vill alltid være der sammen med meg.

Torsdags morgen var formen ikke på topp i det hele tatt. Brekningene og følelsen av å kaste opp var der hele tiden helt siden da vi dro hjemmefra og jeg tror det skyltes av at jeg hadde tatt på meg litt for stramme klær som gikk over magen som presset på noe som var veldig ubehagelig, spesielt etter at vi gikk av bussen og det stykke vi måtte gå bortover til legesenteret. Heldigvis kom jeg meg gjennom legetimen og blodprøve nummer 2 uten problemer selv om kvalmen var verst under og etter blodprøven, Mens vi var der ringe legen vi var hos til sykehuset og fikk ny legetime neste dag på gynekologisk avdeling, med andre ord fødeavdelingen hvor det skulle tas en sjekk og finne ut hvor langt på vei jeg egentlig var, noe som jeg var ganske så usikker på.

Da vi kom til sykehuset neste dag følte jeg meg ganske nevøs og det var ikke lett å få tankene over på noe annet mens vi satt der og så andre ble ropt inn, Tor Martin prøvde å få meg til å slappe av og roe meg med noe han alltid gjør når jeg blir nervøs eller stressa for noe. Så mens vi satt der fikk han meg over på andre tanker (noe han alltid prøver på når jeg er nervøs eller stressa for noe) med sine dyre videoer på facebook av søte morsomme Corgi valper og hva forskjellige ord ble baklengs som baby, mormor, farfar så det ble litt latter på gangen mens vi ventet. Da vi kom inn ble det tatt ultralyd og som jeg gjettet var min siste menstruasjon rundt den 20 juli og at jeg var 10+5 uker på vei. Grensa for kunne ta abort er 12 uker så jeg var akkurat på grensa og veldig glad for at jeg ikke ventet lengere med å kontakte lege for å finne ut av dette. Valget for abort var enten kirurgisk inngrep som er utskrapning eller medisinsk abort jeg valgte sist nevnte selvfølgelig, da fikk jeg en tablett (Mifegyne) som skulle tas lørdags morgen før klokken 11 og komme tilbake på sykehuset mandag klokken 08:00.

Da vi var ferdige der dro vi til amfi-senteret og kjøpte oss noe å spise og vi satt og koste oss mens vi ventet på å komme oss hjem. Da vi var oppe på sykehuset hadde de glemt å fortelle at jeg måtte ta blodprøve, så da jeg sjekket telefonen hadde jeg fått en melding fra dem om at jeg måtte komme tilbake, så da gjorde vi det da selv om jeg overhode ikke hadde lyst til å ta enda en blodprøve, men heldigvis gikk den mye fortere enn de to første jeg tok på legesenteret. Så ja 3 blodprøver på en uke føles ganske mye, alt for mye egentlig for meg hvertfall.

Jeg har fått jobb!

Dagen i dag på kurset var temmelig så kort faktisk. Da jeg bråvåknet i dag å trudde at jeg hadde forsovet meg kraftig men da jeg så på klokka var bare 25 minutter til jeg måtte være ute av døra, så det var på nære nippet at jeg forsov meg, og jeg rakk kurset akkurat i tide.

Hele torsdagen brukte jeg dagen til å få skrevet en fin og ordentlig åpen søknad som jeg skulle ta med meg til barnehagen. Men ettersom at jeg ikke fikk til å skrive ga jeg opp og prøvde heller å blande sammen det jeg hadde skrevet på den åpne søknaden og den personlige søknaden min, det ble en ganske så bra og utfyllende søknad akkurat som jeg ville ha det.

Føler meg heldig og men mest flink, fordi jeg klarte å få til en ganske bra søknad og cv som jeg selv har skrevet. I`m proud! Jeg har fått meg en jobb i barnehage som jeg vet jeg vil mestre og trives bra i og jeg kan til og med gå til jobben, det gjør jo ting bare enda bedre.  

Jeg er ikke den beste til å snakke for meg når det kommer til hvor jeg skal selge meg selv til en bedrift men på søknaden jeg skrev trengte jeg ikke si mye heller, for den snakket for det meste for meg og nervøs var jeg heller ikke fordi jeg hadde så god tro på det som sto skrevet på papiret og det var null problem og det funket.

Jeg er så kjempe glad nå. Jeg vil nok komme til å være knallsliten etterpå men det vil kommer seg etter hvert, jeg har trost alt ikke jobbet på ganske så lenge faktisk 2,5år cirka om jeg ikke bommer helt der, men det skal bli godt å endelig tjene litt ekstra penger fremover.

Kosekveld med kjæresten

Nå har jeg sikkert sittet her langt over mange herrens timer og ryddet opp i harddisken min som har inneholdt tusen på tusenvis av bilder og gud vet hva mere jeg har lagret inne på den. Fant også litt snø bilder på harddisken og det ser kanskje kaldt og dystert ut men jeg gleder meg noe enormt til å kunne ta på meg tykke vinterklær og bare gå ut og fotografere masse.

Nå sitter vi og koser oss god med hver vår kopp varm kakao med krem mens vi prater og har det hyggelig i hverandres selskap. Sånne kvelder som dette hvor man kan sitte i en god sofa med pledd, kakao og bar sitte i armkroken til kjæresten og snakke om alt og ingenting er virkelig noe jeg elsker å gjøre spesielt når været begynner å bli kaldt ute.  

Et lys for deg



I kveld tenker jeg på deg. Du vil alltid forbli på en spesielt plass i hjerte mitt pappa, du vil alltid være høyt elsket av oss tre men også dyp savnet. Savner deg pappaen min♥ 


November 1st

Jeg kan ikke sette ord på hvorfor men det er ett eller annet med denne november måneden som gjør at jeg liker den så veldig godt. Hva det kan komme av det vet jeg ikke, om det bare er ordet eller at det snart er jul, I don`t know I just like November.

Hvilken måned i året er din favoritt?

 

hits